Teksten må betraktes som en sterkt forenklet innføring til dyreholdet. Vi anbefaler alle som vurderer å kjøpe dyr å skaffe seg ytterligere kunnskap gjennom spesiallitteratur. For de fleste dyregrupper finnes det et stort utvalg av gode fagbøker å få kjøpt, evt. lånt på ditt lokale bibliotek. Buddy-butikken hjelper deg også gjerne videre med råd og veiledning.

Her finner du Mattilsynets veiledninger til hold av

Finkefugler

Undulat

Papegøyer

Ønsker du å lese mer om fugler?

Her er noen andre artikler som vi håper du vil ha glede av:

- Forslag til fôring av undulater og andre papegøyefugler
- Fjærplukking på papegøyer
- Anskaffelse av nymfeparakitt

Forslag til fôring av undulater og andre papegøyefugler

Av: Frank Fredriksen (fugleoppdretter)

Det finnes like mange måter å fôre sine fugler på som det finnes fugleholdere. Den enkleste måten å sikre at fuglen får en ernæringsmessig sunn kost på er å fôre med pellets. I tillegg bør det brukes frukt og grønnsaker (80 % pellets-20 % frukt/grønt). For de som driver oppdrett er det viktig å justere fôret etter sesongen. Fugler som skal hekke og mate opp unger har andre behov enn de som sitter som tamfugler under samme forhold året rundt.


På vårt oppdrettsanlegg fôrer vi to ganger daglig. Den første fôringen består av oppbløtet erter, bønner, mais, linser og div. frø. Dette bløtlegges i ett døgn med kalsiumspropionat- pulver for å hindre oppblomstring av bakterier og sopp. Dette blir så blandet 50-50 med forskjellige frukt og grønnsaktyper og tilsatt nekton eller prime vitaminer. Alle våre fugler, foruten om loriene får dette fôret. Også gressparakitter, dvergpapegøyer og nymfeparakitter får det samme, men da blandet med 50% tørr parakittblanding uten solsikke.

Kveldsfôringen består av pellets. Våre ara og kakaduer får også nøtter (valnøtter/hasselnøtter osv.) i tillegg.

Våre lori papegøyer får Nekton Lori som grunnfôr, og frisk frukt og grønnsaker. De fruktene som blir foretrukket er søte pærer, druer, papaya, sharonfrukt og mango. De spiser også litt broccoli og andre grønnsaker.

UNDULATER

Frøblanding bestående av kanarifrø, forskjellige hirsetyper, hampefrø, avskallet hvete og litt negerfrø. Pellets/granulat. Tilskudd i form av eggefôr, frukt/grønt, vitaminer og kalkstein/sepiaskall.

GRESSPARAKITTER/SMÅ PARAKITTER

Frøblandinger lik den til undulater, men med tilskudd av litt safflor og boghvete. Oppbløtt duefôr til turtelduer. Ellers lik fôring som til undulater.
Enkelte tar også litt solsikke.

NYMFEPARAKITTER, ROSELLAPARAKITTER O.L.

Frøblandinger bestående av kanarifrø, forskjellige hirsetyper, hampefrø, safflor, avskallet hvete, boghvete og litt solsikke. Granulat/pellets. Frukt/grønt, eggefôr, oppbløtt duefôr, vitaminer og kalkstein/sepiaskall.

PAPEGØYER

Frøblandinger bestående av solsikke, hampefrø, jordnøtter, tyrollernøtter, hvete, havre, safflor, boghvete og mais. Pellets/granulat, frukt/grønt, nøtter, oppbløtt duefôr, vitaminer og kalkstein/sepiaskall.

LORI

Nektaroppløsing, frukt, grønt. Det finnes enkelte ferdige lorifôr i handelen, som bare skal tilsettes vann, men mange velger å lage sin egen blanding av barnegrøt, honning og fruktmoser.

Enkelte er glad i tilskudd av melormer. De færreste er i stand til å fordøye og nyttiggjøre seg av frø, men et lite frøtilskudd kan gis. En loripapegøye som lever av hovedsakelig frø vil få store problemer med fordøyelsen og indre organer. Lorier bør fôres to ganger daglig.

Fjærplukking på papegøyer

Av: Frank Fredriksen (fugleoppdretter)

Noe av det mest frustrerende vi kan oppleve som fugleholdere er når papegøyen begynner å ribbe seg selv for fjær. Mange visdomsord har blitt sagt, og mange løsninger på problemet har vært foreslått, men i de aller fleste tilfeller har man i det lange løp ikke kommet noe nærmere en fullstendig forklaring på hvorfor fenomenet oppstår. I denne artikkelen gir fugleoppdretter Frank Fredriksen sine beste råd til hvordan man unngår eller eventuelt løser problemer med fjærplukking.




La oss først fastslå at fjærplukking har like mange årsaker som det finnes fjærplukkere. Fjærplukking er et av de mest komplekse og utfordrene problemer vi som holdere, forhandlere og veterinærer står overfor. En annen ting som er viktig å forstå er at å sette krave på fuglen for å hindre plukking, eller spraye fuglen med “antiplukkespray” er å behandle symptomene og ikke årsaken til fjærplukkingen.


Hva gjør man så når problemet oppstår?

Det første som bør gjøres er å få fuglen grundig undersøkt av en veterinær som har inngående kjennskap til fugler. I mange av tilfellene der fjærplukking er et problem, finnes det underliggende medisinske årsaker.

De fysiske lidelser papegøyen har, kan vær mange. Noe som ofte går igjen er: leverlidelser, amøbeinfeksjoner i tarmen, bakterie/sopp-infeksjoner i huden, utøysangrep, forgiftninger (tungmetaller o.l.), mangel på sporstoffer/vitaminer, men også overvitaminisering av produkter der bruksanvisningen ikke blir fulgt.

Bruk aldri annet enn vitaminprodukter som er beregnet til fugler, og følg bruksanvisningen nøye. Styr unna Sanasol e.l. Vær også kritisk til det vitaminproduktet du anbefaler eller bruker. En detaljert innholdsfortegnelse og bruksanvisning er det minste en bør forlange.

Allergi kan også være en årsak, det er vanskelig å påvise, men bør heller ikke utelukkes.

I alle disse tilfeller er det nødvendig med en grundig sjekk av fuglen for eventuelt å eliminere medisinske årsaker.

Finnes årsaken til fjærplukkingen på det medisinske plan, vil nok veterinæren komme med forslag til behandling av fuglen, og i svært mange tilfeller er problemet med plukkingen løst for disse fuglene.

I disse tilfellene kan man konkludere med at ved å forebygge ved å gi fuglen riktig mat, vil man unngå mange fjærplukkere.


Så står vi tilbake med hovedvekten av fjærplukkere:

De som plukker seg av psykiske årsaker. Disse er ofte verre å behandle enn forannevnte gruppe. Viser veterinærutredingen at det ikke er noe fysisk galt med fuglen, ligger årsaken på et psykisk nivå. Her må hvert tilfelle behandles unikt. Det finnes ingen fasit for behandling av disse fuglene og metodene som man bruker for å kurere er ofte preget av prøving og feiling. Det er viktig å ikke gi opp ved første korssvei, for dette er et problem som tar mye tid og ofte er tilbakevendende.

Den beste måten å unngå fjærplukking på, er å kjenne til fuglens adferdmønster. Mange nybakte fugleeiere ser på det å skaffe seg en papegøye, som å få spedbarn i huset. Fuglen blir kjælt med og oppvartet til alle døgnets tider. Den får oppmerksomhet i bøtter og spann, og har ingen bekymringer med å få dagene til å gå.

Så kommer en periode der nyhetens interesse er avtagende, og fuglen sitter i lengre og lengre perioder for seg selv. Dette oppleves som svært frustrerende for fuglen, og i enkelte tilfeller kan den begynne å plukke seg selv ren for fjær.

Derfor er det viktig å informere fuglekjøperne om nødvendigheten av en god oppdragelse av fuglen i sitt nye hjem. En nyanskaffet papegøye skal ikke ha mer kontakt med sine nye eiere den første tiden etter anskaffelse, en det man beregner å kunne bruke av tid på den om 10-15 år. Det er også viktig med en form for oppdragelse når det gjelder hva som er lov og ikke lov. En fugleunge som får lov til å tygge på tapeter, fingre, blomster o.l. fordi den er så “liten og søt” vil aldri forstå at den ikke får lov, fordi den er blitt “voksen”.

Det er viktig å sette grenser for fuglens utfoldelse fra første dag, og være konsekvent i oppdragelsen. Sammenligne gjerne med å få en valp i huset, og dressuren av den. En annen viktig ting som det ofte syndes med er rangordningen i familien. Ofte blir jeg kontaktet av fugleeiere som har problemer med at fuglen er aggressiv over for enkelte familiemedlemmer, og skal “beskytte” matmor eller matfar.

Dette er også et utslag av dårlig oppdragelse og mangel på rangordning. En papegøye skal være lavest på rangstigen i et hjem. Den skal godta at fremmende mennesker kommer på besøk, uten å skape problemer med skriking og aggresjon. Den skal også godta å bli håndtert av alle familiemedlemmene i huset. Den skal aldri få lov å sitte på skulderen eller hodet, da det er et svært dårlig signal å gi en papegøye. Den rangerer seg selv umiddelbart til en av sjefene i huset. En stor papegøye skal sitte på underarmen til sin eier. Fuglens oppholdsplasser i huset skal også være i en høyde som ikke er over ansiktet til eierne.

Stoler man ikke helt på fuglen, blir den ofte overlatt til seg selv i buret sitt for å unngå problemer, noe som kan starte fjærplukking.

Dusjing og sollys er også faktorer som er viktig for å skape trivsel. Svært mange fugleeiere har panikk for å ta sine fugler med ut i sola. De er livredde for trekk, for det står i alle bøker, og alle som har greie på det sier det samme. Fuglene trenger sollys og dør neppe av trekk eller et vindpust i ny og ne. Det er viktig at fuglen kan finne skygge, hvis det blir for varmt. Dusjing av fuglen bør gjøres minst 1-2 ganger i uken. Vil ikke fuglen bade selv, bruk da en blomsterdusjer med godt varm vann og sprøyt til fuglen er ordentlig våt.

Mangel på beskjeftigelser er en av de store årsaker til fjærplukking. I perioder der fuglen blir overlatt mye til seg selv, har de et stort behov for å engasjere seg med leker og ting til å tygge på. Her er det bare vår egen fantasi som setter begrensinger for hva vi kan tilby fuglen å leke med. Friske pinner til å tygge på bør aldri mangle i et bur, og vi har i de fleste butikker et godt utvalg av spennende leker beregnet til papegøyer.

En annen årsak til plukking kan være forandringer i den daglige tilværelsen. Skilsmisser, flytting, barnefødsler osv. Mange ting som vi mennesker tar som gitt, kan virke truende på en papegøye. Det er svært viktig å følge med fuglens oppførsel, og i etterkant kanskje finne tidspunket og årsaken til at fuglen startet med plukking.

Når plukkingen er et faktum, er det på tide å starte med behandling umiddelbart.
Prøv å finne den utløsende faktor for plukkingen, og eliminer denne, hvis det er mulig. Fuglen bør engasjeres med leker og ting den kan aktivisere seg med. En fjærplukker som er destruktiv mot seg selv, bør få leker den kan ødelegge. Harde plastleker eller leker i metall, vil ikke dekke fuglens behov for å tygge.

Prøv også å endre på de daglige rutiner i fuglens liv. Flytt buret til et annet sted.
Ominnred buret. Sørg for at fuglen får nok sol og bading (dusjing). La fuglen ha nok å bruke nebbet sitt på når eieren ikke er til stede. Og en ting som er vel så viktig; Sørg for at fuglen er trygg på seg selv og sine omgivelser.

Stress og engstelse kan i mange tilfeller føre til fjærplukking. Fysiske avstraffelser virker mot sin hensikt på papegøyer! Papegøyer som plukker seg eller skriker, søker svært ofte etter oppmerksomhet. Ved å kjefte på den, riste i buret eller sprøyte vann på den, har den oppnådd det den søkte, nemmelig oppmerksomhet.

Den vil i hvert fall ikke slutte med sine ugjerninger så lenge eieren tar kontakt med den mens den driver på med plukking eller skriking.

Det beste kan faktisk være å ignorere den, og heller ta kontakt og rose den når den holder opp.

Anskaffelse av nymfeparakitt

Av: Frank Fredriksen (fugleoppdretter)

Når man velger seg et selskapsdyr, er det viktig at man tar hensyn til dyrets behov, og vurderer om man selv er i stand til å oppfylle de behovene den aktuelle arten har. Videre må man vite hvordan dyret skal behandles i forbindelse med anskaffelsen og tilvenningen til sitt nye hjem. I det følgende gir den erfarne fugleoppdretteren Frank Fredriksen råd og tips knyttet til anskaffelsen av nymfeparakitt.



Buret og innredningen

Nymfeparakitten er en fugl som elsker å fly. Siden fuglen som oftest lett blir tam og fortrolig, er det enkelt å gi fuglen daglige "flygetimer" ved å la den få komme ut av buret en stund hver dag. Har man ikke fuglen som tamfugl er det viktig at buret er stort nok til at fuglen kan fly (ikke hoppe) fra pinne til pinne. Husk at fuglen aldri kan få for stort bur.

Det første du gjør ved bur innredning, er å fjerne alle plastpinner. Bruk i stedet naturgrener fra f.eks. selje, rogn eller bjørk. Sittepinnene skal være så tykke at fuglen ikke klarer å gripe helt rundt dem. Ikke fyll opp buret med så mye leker og krimskrams at fuglen har problemer med å fly fra pinne til pinne. Mat og vannskålene plasseres lett tilgjengelig. Sjekk med selger om fuglen er vant til vann og forautomater.

Hvis ikke anvender du skåler frem til du ser at fuglen benytter de eventuelle automater som følger med buret. Det finnes mange morsomme leker til salgs, som fuglen kan ha stor glede av å beskjeftige seg med. Men husk at fuglen også skal ha plass i buret.

Når så fuglen er kommet hjem skal buret plasseres et sted der fuglen ikke er utsatt for trekk og direkte sollys. Fuglen liker godt og sole seg, men må kunne trekke seg i skyggen hvis den vil. Buret skal plasseres inntil en vegg såpass høyt at man ikke står over fuglen når man står foran buret.

Fôr og fôring

Husk at det er forskjell på hva du fôrer fuglen med, og hva den faktisk spiser. Selv om du putter mye god og næringsrik kost inn i buret, spsier den gjerne bare det den selv har lyst på. Skaffer du deg en nymfeunge bør den være minst 6 uker. Dette for å ha lært fra sine foreldre å akseptere forskjellige fôr-emner. Unger som er tatt fra foreldrene på et tidligere tidspunkt klarer seg som oftest selv, men har lett for å bli ensidig i sitt fôrvalg, noe som kan ende i underernæring.

Tilvenning til den nye eieren

Det har vært sagt at man skal la fuglen få fred og ro den første uken etter anskaffelsen. Dette stemmer ikke, da fuglen må føle det som en form for straff at den ikke får ha sosial kontakt med sine "samboere" den første tiden. Når fuglen har funnet seg tilrette i sine nye omgivelser, og begynt å spise og drikke, bør temmingen starte. Man setter seg foran buret og prater rolig til fuglen. Så stikker man handen rolig inn i buret. Fuglen vil muligens bli urolig og skremt, men bare hold handen stille og fortsett å prate rolig til den.
Når fuglen har roet seg ned, flytter du handen forsiktig nærmere den. Husk (!) ingen brå bevegelser.

Så prøver du sakte å sette handen din under buken på fuglen. Trykk forsiktig så den må klatre opp på fingeren for ikke å falle bakover. Gjenta denne øvelsen helt til fuglen ikke er redd for å komme på fingeren.

Nå er tiden kommet til å prøve å få fuglen til å sitte på handen mens du prøver å føre den sakte ut av buret. Hele tiden snakker du rolig til den og oppmuntrer den. På dette tidspunktet bør du passe på vinduer og dører, da den sannsynligvis vil prøve vingene i den nyvunne frihet. Fuglen har nå lært seg å komme på fingeren uten å være redd og bør være lett å få tilbake til buret. Herifra og til en super-tam nymfeparakitt er det ikke langt, hvis man har tid til å engasjere seg med den.

Nymfeparakitten har også evnen til å lære seg enkelte ord og plystrelyder, men noen stor taler til sammenligning med amazoner og jaco er den ikke. Men til gjengjeld kan den bli utrolig (nesten plagsom) kjælen og kosete.

En kamerat for mange år fremover

Noe man bør tenke på før anskaffelsen av en fugl, er hvorvidt man har den nødvendige tid til å ta seg av den. Som ett hvert annet kjæledyr trenger nymfeparakitten omsorg og beskjeftigelse for å trives. En viktig ting å ta hensyn til, er at fuglen kan bli ca. 15 år gammel. Og man må belage seg på å bruke like mye tid på fuglen 15 år frem i tid, som når man går til innkjøp av fuglen.

En årsak til skrikete og problematiske nymfer er at man engasjerer seg for mye med fuglen den første tiden etter den er kommet i hus. Så avtar kanskje interessen litt og man bruker mindre tid på den. Med det resultat at fuglen som nå er blitt vant til å få mye oppmerksomhet nå føler seg tilsidesatt. Alle de unotene den nå finner på er et forsøk på å få oppmerksomhet. Det hjelper lite å kjefte på den, riste i buret, eller å gi den annen form for avstraffelse. Dette vil i verste fall føre til det motsatte av det man ønsker.

Har man først fått en problemfugl krever det mye arbeid og tålmodighet for å få den til å bli "normalisert". Har man ikke den nødvendige tid til å engasjere seg med fuglen er en god løsning å skaffe den en make. Det er ikke noe i veien for at begge to blir like tamme og tillitsfulle. Og samtidig vil de kunne finne mye selskap i hverandre. Ved å eie to fugler er ikke veien lang for å prøve seg på oppdrett.